Zebrasko

Jeg har siden november sett på et par støvletter. Prisen var nok litt drøy, men jeg synes de var kule. Da de kom på tilbud til halv pris, måtte jeg sjekke om de hadde størrelsen min. Men det hadde de ikke. Dessuten synes jeg nok jeg måtte være litt tøffere enn det jeg ellers er, for å tørre gå med dem.

Tilfeldigvis så jeg at de også hadde dem på det lokale kjøpesenteret. Og nå til bare 500. Fristelsen var stor, og jeg gikk runder rundt bordet og lurte på om jeg nå skulle ta sjansen på å kjøpe dem. Men hva skulle jeg ha til dem? Slike kule sko, trenger litt kulere klær enn de jeg vanligvis går med. Nei-det ble ikke noe kjøp da heller. Prosjektet var rett og slett for vågalt for en pyse som meg.

Så var de satt ned til 249! Jeg så på dem igjen sist fredag, gikk hjem og tenkte fælt og på onsdag slo jeg til. Jeg var den lykkelige eier av et par zebra sko.

Plato, hunden min, var overlykkelig for å se flere medlemmer fra dyreriket i heimen og la sin elsk på dem med en gang. Markus, sønnen min på 11, derimot, var ikke begeistrert i det hele tatt. Han forbød meg å gå med dem på foreldremøter på skolen!

Jeg hadde fortsatt litt psykologisk krigføring med meg selv før jeg kunne vise meg i offentligheten med dem. Men på fredag skulle jeg på et møte utenbys. Der kunne jeg debutere! Jeg fant en snerten svart topp, mine kuleste olabukser og en enda kulere olajakke og begynte å kle meg opp. Og der satt jeg. Med 2 høyrestøvletter-en i størrelse 38 og en i 39.

Heldigvis fikk jeg byttet den ene høyrefoten på veien til møtet, men har fortsatt ikke debutert. Kanskje skal jeg prøve å lufte dem en tur i dag? Men foreløpig står de i gangen. Plato lukter på dem av og til og lurer på om de vil leke. Markus ser på dem med et hatsk blikk og er flau over at mora hans i det hele tatt kunne tenke seg å kjøpe sånne ekstremsko og jeg lurer på om jeg noen gang kommer meg ut i det offentlige rom med en høyre og en venstrestøvel i samme størrelse og samme dyreart.